Erfaringer

Jeg heter som sagt Lise Andersen, og jeg har jobbet som lærer i 1. klasse i 4 år. I løpet av disse årene har jeg vært så heldig og få fulgt en kursrekke med Kåre Kverndokken som blant annet er forfatter av en rekke læreverk innenfor lese- og skriveopplæringen og et av hodene bak Gyldendal sin ABC-side. Dette har inspirert meg til å starte på en videreutdanning innenfor fagområdet ved Høyskolen i Vestfold, der nettopp Kåre Kverndokken er foreleser.

Den første lese -og skriveopplæringen starter ut fra min definisjon allerede i 1. klasse da vi jobber systematisk med språkleker for å øke barnas språklige bevissthet. Allerede da begynner en bevisst jobbing i forhold til skriftspråket vårt, og det er i forhold til dette jeg har gjort mine fleste erfaringer. Det jeg imidlertid opplever er at når man jobber bevisst med språkets innhold og form systematisk over tid, er at mange elever "knekker koden" underveis. Nedenfor presenterer jeg noen av mine erfaringer i mitt arbeid med den første lese- og skriveopplæringen.

Språkleker - Gyldendal sin ABC-side - Bokstavinnlæringen - Skriveglede - Foreldresamarbeid

	Språkleker Språkleker er som jeg allerede har nevnt et viktig grunnlag for lese- og skriveopplæringen. Jørgen Frost sin "Språkleker" er en praktisk og lett anvendelig bok som tar for seg alle de viktige delene av språket, både når det gjelder innhold og form. Jeg har brukt denne boken bevisst i mitt arbeid med 1. klassingene over flere år, og er klar når det gjelder mitt syn på denne undervisningsmetoden. Metoden som brukes er lek. Gjennom lekpregete  aktiviteter utforsker vi de ulike sidene ved språket, og gradvis deler vi det ned i mindre og mindre deler. Jeg er ikke i tvil om at barnas språklige bevissthet øker. Aktivitetene er lette å tilpasse, og engasjerer barna på en positiv måte. Når man som lærer observerer at barna tar med seg språklekene til frileken blir man ordentlig glad og fornøyd. Da har man gjort noe riktig! Særlig rim engasjerer barn i denne alderen, og den spontane leken med rim og rytme blir en viktig del rundt kjøkkenbordet hjemme. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra foreldre om at det rimes mye hjemme i disse periodene. Like viktig som det er å følge progresjonen i boka, er det viktig å repetere å holde kunnskapen ved like. For meg som lærer er det viktig å kartlegge og dokumentere barnas   ferdigheter i forhold til språkligbevissthet og kompetanse. Jeg har derfor laget et skjema for meg selv som jeg fyller ut med elvens navn, og krysser av for ulike ferdigheter: Elevens navn: Rime Klappe stavelser Lytte ut første lyd/utlyd Lage en setning Eks.   Lise x x x ? Til toppen av siden
	Gyldendal sin ABC-side Gyldendal sin ABC-side er et flott supplement til lærebøker i den første lese- og skriveopplæringen. Her finner du varierte oppgaver med ulike variasjoner. Dette gjør det lett for læreren å tilpasse bruken av siden til elevene. Siden er interaktiv, og kommuniserer direkte med elevene - de får tilbakemelding på det de gjør underveis. Mine erfaringer i arbeid med denne siden er ubetinget positive. Jeg opplever engasjerte elever som synes siden er spennende, morsom og motiverende. Siden er audiovisuell, og gir flott støtte til lesetekstene. Før man tar i bruk siden med elevene er det viktig at læreren setter deg godt inn sidens oppbygging og muligheter. Mulighetene er som sagt mange, og det er en forutsetning at læreren er godt forberedt for å gi elevene et best mulig utbytte av læringen (som i alle andre læringssituasjoner). Selv har jeg brukt siden i forhold til elever i 1.-3. klasse i forbindelse med et aldersblanda prosjekt i norsk ved skolen jeg jobber ved. Elevgruppen  bestod av 8 elever, og var en utfordring på den måten at de var på helt ulike ståsteder i lese- og skriveutviklingen. Noen hadde akkurat "knekt koden" og var kjempeivrige etter å møte nye utfordringer, andre var ikke motiverte i den "vanlige" opplæringen og synes dette med lesing spesielt var kjedelig, mens den tredje gruppa bestod av litt svake lesere. Med denne elevgruppa var utfordringen min stor i forhold til å lage et undervisningsopplegg som skulle "treffe" alle. Nedenfor presenterer jeg undervisningsopplegget jeg kom frem til i forbindelse med denne gruppa: Se forøvrig beskrivelsen jeg har gitt av nettstedet. Til toppen av siden Mål for undervisningen Stimulere leselysten, og skape leseglede ut i fra elevenes eget ståsted for å oppleve mestring. Rammer for gjennomføringen - 8 stk maskiner med lydkort og tilknytning til Internett (datarommet på skolen) - Gyldendal sin ABC-side http://www.gyldendal.no/abc - Projektor på storskjerm tilknyttet en bærbar PC. - Hodetelefoner til hver PC Tidsbruk Gjennomføringen vil skje i faste grupper over 5 uker, der hver økt vil være på 1. time Gjennomføringen Felles for hver gang vil være bruk av projektor til gjennomgang av nytt stoff. Til toppen av siden 1. Gang  Mål: Lære den mest grunnleggende navigeringen på ABC-siden. Begynner med å lære å finne frem til siden (link fra skolens hjemmeside) Regner med at det går med mye tid til dette den første gangen, elvene skal bli sikre på dette. Dette er viktige grunnkunnskaper som er nødvendig for den videre prosessen. Lære hvordan man kobler til hodetelefonene. Presentere ”Lesehjørnet” felles, før elevene starter med å lese de korte bokstavtekstene. Her er det mange gode lesetekster som byr på ulike utfordringer slik at alle opplever mestring. De som ikke leser så mye på egenhånd enda vil forhåpentligvis få en fin høytlesingsopplevelse som motiverer til å prøve selv med den auditive og visuelle støtten til tekstene. Høre lesetekstene samtidig som man leser selv på individuelt nivå. Her vil det være viktig at jeg som lærer har godt kjennskap til de ulike tekstene, både i form og innhold, for å veilede elevene til å velge gode tekster. For å få til en progresjon fremover begynner alle på tekstene til bokstavoppslagene. Egentiden denne første gangen blir også begrenset. Lære å avslutte programmet riktig. Gjennomgå felles på storskjerm. Til toppen av siden 2. Gang Mål: Finne frem til siden på egenhånd        Ha en positiv leseopplevelse. Repeterer hvordan man finner frem til siden felles før elevene prøver på egenhånd. Bruke ”Lesehjørnet” i forhold til de elevene som er lesere, og fortsette med de litt lengre tekstene for de som er klare for det etter forrige gang. Viktig at jeg som lærer fungerer som en veileder i forhold til valg av tekster. De elevene som ikke er "her" enda begynner denne gangen med bokstavoppslagene. Ut fra sitt eget navn skal de utforske de ulike bokstavene, og i samarbeid med meg som lærer jobbe med de ulike oppgavene til oppslagene. Gjennomgang av ABC-spillet felles før hver enkelt jobber med programmet. Avslutte på riktig måte, og gjøre PC'ene klare for neste bruker. Til toppen av siden 3. Gang Mål: Ha en positiv leseopplevelse med progresjon i lesetekstene. Fortsette der vi slapp sist. De elevene som er fortrolige med lesetekstene som finnes på "Lesehjørnet" fortsetter der. Det er viktig å legge tilrette for en progresjon for disse elevene. Enkelte av disse elevene blir "raskt ferdig" med tekster i de fleste sammenhenger, og sitter igjen med lite av innholdet. For å sikre en god lesing er det viktig at jeg som lærer tenker gjennom ulike måter å jobbe med tekstene på. Lese teksten for seg selv før man hører/leser den på nettsiden. Høre teksten opplest samtidig som man leser selv. På denne måten blir man mer bevisst på sin egen lesing både i forhold til tempo og uttale. Lese teksten høyt for sidemannen eller lærer når man har øvd seg på egenhånd. Variasjon er motiverende, og tekster man kan godt er som regel morsomt å vise andre at man kan.   For de elevene som jobbet med bokstavoppslagene forrige gang kan det være motiverende å fortsette med dette. Hvis de ble ferdige med alle bokstavene i sitt eget navn kan de fortsette med f. eks. mamma eller pappa sitt. Det er viktig å variere mellom de ulike oppgavene til bokstavoppslagene. ABC- spillet er erfaringsmessig også veldig populært for disse elevene. Mestringsopplevelsen skal stå i fokus! Spille ABC-spillet. Til toppen av siden 4. Gang Mål: Ha en positiv leseopplevelse med progresjon i lesetekstene. Lesetekstene som finnes til og etter bokstavoppslagene er mange, og de er varierende i innhold og form. Potensialet er derfor stort med tanke på hvordan man kan bruke disse tekstene. Denne 4. gangen har jeg valgt å ha fokus på handlingen. Når elevene leser tekstene denne gangen skal de spørre seg selv om følgende spørsmål: Hvem handler dette om?, hva skjer? og hvor skjer det? Elevene må gjerne skrive ned svarene på eget ark, eller i Word. Tekstene jobbes fortsatt med på ulike måter; egenlesing, høytlesing, lesing med hodetelefoner og for læreren, og svarene på spørsmålene må tas underveis til læreren hvis de ikke skrives ned. De elevene som tidligere har konsentrert seg om bokstavoppslagene skal også jobbe med lesetekster denne gangen. Disse elevene vil først og fremst ha fordel av den auditive støtten de får gjennom at tekstene er opplest, og den visuelle støtten i at ordene markeres etter hvert som de leses opp. "Fingerlesing", der elevene følger ordene med sin egen finger kan være en god måte å jobbe på i forhold til disse barna. Variasjon er viktig uansett hvilket nivå man leser på. Å bruke ABC-spillet for å koble av har jeg gode erfaringer med. Da kan man arrangere konkurranser for å gjøre det ekstra spennende - og her er alle like gode! Hvem finner f. eks en bestemt bokstav først?, eller hvem har flest bokstaver etter et bestemt tidsrom? er noen av forutsetningene man kan sette for en slik lek. Til toppen av siden 5. Gang Mål: Ha en positiv leseopplevelse        Evaluere egeninnsats Den aller siste gangen i dette undervisningsopplegget har jeg lagt vekt på å få frem elevenes opplevelse av disse timene. Noe av tiden er derfor satt av til egentid for elevene, der de får lov til å velge hva de skal jobbe med på ABC-siden. Dette vil i seg selv være viktig informasjon for meg, da jeg kan observere og notere hva elevene liker best. I tillegg vil det være viktig for meg å ha en evaluering både i gruppe og individuelt. Spørsmål som er viktige å få svar på er blant annet: Hvordan har det vært å jobbe aldersblandet? Hvordan har det vært å jobbe på data? Hva har vært morsomst? Har det vært morsomt å lese? Er det noe elevene har savnet? Jeg satte av god tid til samtale og evaluering individuelt Til toppen av siden Evalueringen Tilbakemeldingene fra elvene var ubetinget positive. Dette var en arbeidsform de likte godt, og som de gjerne kunne tenke seg mer av. Samtlige syntes det var dumt at dette var siste gangen. Engasjementet underveis bekrefter disse svarene. For meg som lærer har det vært utrolig givende for meg å se gleden hos den enkelte elev når de mestrer ny utfordringer. Evalueringsskjemaet jeg brukte kan du se her. Hvordan bruke denne siden i 1. klasse? Jeg ser helt klart store fordeler med denne siden i forhold til 1. klassingene. Hovedfokus i 1. klasse når det gjelder norsk er å øke barnas språklige bevissthet, og å drive lese- og skriveforberedende aktiviteter. Det vil si at språkleker har en viktig funksjon i 1. klasse. Min erfaring er allikevel at det er fornuftig å bli kjent med de store bokstavene etter hvert. Og når vi vet at den nye stortingsmeldingen sier at lese- og skriveopplæringen skal ned på 1. trinn ser jeg helt klart at denne siden får en særdeles viktig funksjon. Bokstavoppslagene som er på denne siden gir en spennende introduksjon til bokstavene, og tar opp viktige spørsmål om form og utseende. Selv om stor og liten bokstav presenteres sammen ser jeg ikke på det som noen hindring for å bruke siden allerede fra 1. klasse. Oppgavene som tilhører bokstavoppslagene er fine både til å bruke i klasse på storskjerm, individuelt, lekse og som tips til foreldrene. hjemme. Det samme gjelder ABC-spillet. Vi vet at spriket kan være stort når det gjelder barnas nivå i forhold til lesing, og det er helt klart at noen elever allerede fra dag en vil ha stort utbytte også av lesetekstene som presenteres på "Lesehjørnet". Skoleåret 2004/2005 skal jeg prøve ut en bevisst jobbing i forhold til denne siden med mine 1. klassinger. Til toppen av siden
	Bokstavinnlæringen I forbindelse med bokstavinnlæringen i 1. klasse har jeg laget et eget bokstavprogram som legger vekt på variasjon. Hovedfokus er i forhold til bokstavlyden og ikke bokstavnavnet når bokstavene presenteres, jeg tar utgangspunkt i de store bokstavene. Nedenfor kan du se noen eksempler på bokstavprogram. Jeg setter pris på om  du kontakter meg hvis du ønsker å benytte bokstavoppslagene. Bokstavprogram for bokstaven S Bokstavprogram for bokstaven O Bokstavprogram for bokstaven T Bokstavprogram for bokstaven F Forbindelsen mellom stor og liten bokstav møter imidlertid elevene når vi jobber på data, og en tast de fort vet hva betyr er "Caps Lock". Tastaturet egner seg godt til å se forbindelsen mellom stor og liten bokstav, og er kanskje den mest autentiske måten å vise dette på. Til toppen av siden
	Skriveglede Nedenfor presenteres et undervisningsopplegg jeg laget i forbindelse med et aldersblanda undervisningsopplegg i norsk for 1.-3. klasse. I tillegg til opplegget som presenteres her jobbet vi med Gyldendal sin ABC-side i denne gruppa. Mål for undervisningen Oppleve skriveglede på data ved å skape tekst selv Rammer for gjennomføringen - 8 stk maskiner med lydkort og tilknytning til Internett (datarommet på skolen) - Gyldendal sin ABC-side http://www.gyldendal.no/abc - Projektor på storskjerm tilknyttet en bærbar PC. - Hodetelefoner til hver PC Til toppen av siden Tidsbruk Opplegget vil gjennomføres i faste grupper over 5 uker der hver undervisningsøkt er 1 time. 1.Gang Mål: Bli kjent med de viktigste tastene på tastaturet Starter med en gjennomgang av hvordan vi bruker tastaturet. - Hvordan får jeg mellomrom? - Hvordan får jeg ny linje? - Hvordan skifter jeg mellom store og små bokstaver? - evt. hvordan man setter punktum - Hvordan retter jeg hvis jeg skriver feil? Etter litt egentrening skal vi ha en kort ” skriftlig diktat” hvor jeg sjekker kunnskapene til elevene slik at jeg vet at de har den grunnleggende kunnskapen inne før jeg går videre. Skrive litt om seg selv. Rett og slett for å få litt skrivetrening. Til toppen av siden 2. Gang Mål: Produsere en egen tekst på data. Vi snakker om hva en setning er, og kommer med eksempler som skrives ned. En setning er en liten kort historie. Elevene skriver ned egne setninger. ”Tekstskaping på storskjerm” Vi lager en fortelling sammen der hver og en kommer frem og skriver en setning videre på fortellingen. På denne måten skaper jeg en fellesopplevelse for gruppen hvor alle er like viktige i prosessen. Til toppen av siden 3. Gang Mål: Elevene skal jobbe med tekstskaping, og skrive en passende tekst til bildet. Vi skal bruke et program som heter ”Tegneserien2000”. Starter med en gjennomgang av programmet på projektor. Elevene jobber selvstendig med å lage tekst til bilde/tegneserien. Dagen er først og fremst satt av til å bli kjent med programmet. Vi skriver ut resultatet på skriveren slik at de kan få med seg fortellingen hjem Tegneseriene legges også ut på skolens hjemmeside. Til toppen av siden 4. Gang Mål: Elevene skal jobbe med tekstskaping, og skrive en passende tekst til en serie med bilder. Vi skal bruke et program som heter ”Tegneserien2000”. Fortsetter der vi slapp sist, evt lager flere historier. Denne gangen er fokuset på å få en sammenhengende historie. Elevene jobber selvstendig med å lage tekst til bilde/tegneserien. Vi skriver ut resultatet på skriveren slik at de kan få med seg fortellingen hjem Tegneseriene legges også ut på skolens hjemmeside. Til toppen av siden 5. Gang Mål: Presentere tegneseriene for hverandre.         Evaluere opplegget. Vi setter av god tid til å vise hverandre tegneseriene vi har laget. Dette gjøres på storskjerm. Forfatteren forteller litt selv om hvordan tegneserien ble til. Det skal være motiverende og lystbetont å vise frem arbeid man selv er fornøyd med.   Vi samles i ”lesekroken” for å evaluere felles. Evt tid til overs brukes til å skrive en liten tekst til hjemmesiden, alene eller i gruppe. Til toppen av siden Evaluering Det var morsomt å se hvor engasjerte elevene var underveis. Særlig Tegneserieprogrammet gjorde suksess. Innsatsen var stor også når vi brukte Word, og tekstskapingen på storskjerm var et av høydepunktene. Noen av tegneseriene som ble til er lagt ut på skolens hjemmeside. Skolens hjemmeside har jeg laget, og tegneseriene presenteres på 1.- 3. klasse sine klassesider. www.lierskolen.no/heia
	Foreldresamarbeid Det er viktig at man allerede på det første foreldremøte åpner for et godt samarbeid med foreldrene - her legges mye av grunnlaget for hvordan det videre samarbeidet blir. Ved at jeg fremtrer som en fagperson som legger vekt på en god dialog er mye gjort i forhold til å få til et godt foreldresamarbeid. Foreldremøter er viktige, og holdes fordi det tas opp viktige temaer for diskusjon og formidler viktig informasjon. Foreldre som ikke møter på foreldremøter avtaler jeg gjerne egne møter med for å gi den samme viktige informasjonen. Spesielt viktig er de aller første foreldremøtene i forhold til lese- og skriveopplæringen, og dette er ofte et tema som engasjerer foreldrene. Når skal elevene lære å lese? er ofte et spørsmål vi får. Vi bruker derfor mye tid til å forklare hvordan vi legger opp norskundervisningen i forhold til.   Språkleker Bokstavinnlæringen Lekser Bruk av litteratur Det er mange som vil ha et ord med i laget når det gjelder barnas lese- og skriveutvikling, og bokklubbene er ikke snaue i sine slagord! Bli en bedre forelder – les or dine barn! Gi barnet ditt et forsprang – les høyt for barnet ditt! Til toppen av siden Thomas Nordahl v/NOVA har kartlagt foreldremedvirkning i dagens skole. ·         Foreldreinnflytelse har ikke økt etter L-97 ·         Lærernes holdning er viktigst for foreldresamarbeid – må være tydelig på foreldrenes ansvar for     mer enn rent praktiske ting. ·         Foreldrene må bli sett på som en ressurs for elevenes læring og utvikling. ·         Den daglige oppfølgingen betyr mest. ·         Foreldre skal oppleve og erkjenne at de kan bidra med mer enn de tror. I bladet Hjem og Skole 3-2002 gir Liv Engen råd til foreldre om hvordan stimulere barns lese –og skriveferdighet. - kan gjerne gis ut på foreldremøtet Stimulere språklige ferdigheter Gjøre barna kjent med bokstavene Vise at lesing og skriving er funksjonelle ferdigheter Lese for og sammen med barnet Norsk skoleblad  nr.16 2000 artikkel av Mary Mastain kommer med liste over hva foreldre bør gjøre hver dag. Listen er kanskje litt moraliserende, men er et fint utgangspunkt for diskusjon på et foreldremøte. Til toppen av siden TIPS til foreldrene! Øve på å lytte ut lyder Øve på å gjenkjenne objekter i bildene som illustrerer lyden en arbeider med. Repetere allerede innlærte lyder. Trene setningsstruktur. Lage ordgåter på E, det kan være rødt, grønt eller gult, Per i hagen liker det, hva tenker jeg på? Eple. Skrive en i med en prikk over, gi til foreldre! Lese sammen/lese for hverandre. Veksellese/bytte på å lese Fine spesielle bokstaver og ord i tekst og eventuelt telle antall Diskutere og samtale om tekst Finne ord i ord KLOAKKRØR, KL LO AKK RØR ØR Klappe stavelser – viktig leseberedskap Diskutere bokstavformer – oppleve og se former i naturen/rom Klippe ut bokstaver og lage ord Bidra til enkel tekstskaping, muntlig og skriftlig Leke enkle bokstavleker/spille Endre rekkefølgen i lesing og øveord og slik sjekke om ordene virkelig leses Lage rimord sammen Gjenfortelle tekst for hverandre Til toppen av siden